Nasjonalromantikken

Den norske Nasjonalromantikken er en tidsepoke fra 1840-1867. Folkekulturen og bondekulturen var sentrale og blant annet Sigurd Hoel karakteriserte denne oppdagelsen på en meget treffende måte: "En gullklump, det der? Den har vi da sett i alle år, og tatt for en alminnelig hestelort!" Nasjonalromantikken kom til Norge mye fordi vi var en fersk nasjon ut av union med Danmark, og vi ville finne vår egen identitet. Norske folkeeventyr og folkeviser inspirerte norske kunstnere til å skape kunstverk med disse som motiv. De maler den vakre naturen og det norske bondemiljøet.
Mange regner Nasjonalromantikken til å være over i 1867 da Henrik Ibsen ga ut Peer Gynt.

Brudeferden i Hardanger

Barokken

Barokken var en tidsepoke som varte fra cirka 1600- til 1700-tallet. Den oppsto i Italia som en stil i malerkunst, skulptur, og arkitektur. Etterhvert ble stilen også overført til litteraturen og musikken. I barokken finner vi den samme interessen for de klassiske formene som i renessansen. Men barokken bryter opp formene, forvrir dem og dekorerer dem med ulike detaljer og ornamenter slik at inntrykket blir storslått, overdådig og mangfoldig. Det var på denne tiden adelen og overklassen kunne begynne å virkelig utfolde seg. Parykker og stoffrike kjoler var blant annet noe av barokkens mote. Samtidig som overklassen levde livet, hersket nød, sult og krig samfunnet.

Snorre Sturlason

Snorre (Snorri på norrønt) Sturlason ble født på Island i 1179. Han var av høvdingslekt sammen med sine to eldre brødre. Han ble oppfostret på gården Odde fra han var tre år, som nesten var et sentrum for kultur på Island på denne tiden. Her lærte Snorre seg å både lese og skrive. Det var Jon Loptsson som var høvding på denne gården, som var datidens største høvding på Island. Snorre opplevde Sturlingtida, en epoke med mange overfall, branner og henrettelser. Heldigvis for Snorre var ætta hans den mektigste på den tiden. De andre høvdingene og lederne på Island så på Snorre som en mektig mann, og de var derfor ivrige etter å ha han som venn. Men Snorre avslo som regel disse ”tilbudene” i frykt for at det skulle skade han, og fikk dermed en del fiender. Snorre var en veldig ærekjær og stridbar mann, som var svært maktsyk og dyktig med penger og gods. Han var en klok mann, og arbeidet seg etter hvert opp til å bli den rikeste og mektigste mannen på Island. Dette førte også til flere fiender. Det er vanskelig å si om Snorre var et godt menneske.

Snorre var en islandsk høvding, forfatter og skald. Han skrev mange tekster i løpet av livet sitt. Dessverre har mange av dem blitt ødelagt. Snorre skrev for det meste om historiske hendelser som faktisk hadde skjedd, mye om norske konger og norrøn mytologi. Bøkene hans har hatt en stor betydning for vår kunnskap om den norske historien. Snorre er ikke norsk, men har sterk tilknytning til Norge, og mange vil til og med regne han som nesten norsk. Hans mest kjente og største verk er ”Heimskringla”, ”Norske Kongesagaer” og ”Den Yngre Edda”. Disse verkene er veldig godt kjent i Norden, men også videre ut i Europa. Verkene ble mest sannsynlig til fra 1220 til 1235.

Den Yngre Edda

”Den Yngre Edda” er en gammel lærebok i gammel skaldskap og mytologi. Den ble skrevet rundt 1220. Boken starter med en prolog hvor skapelsen av verden blir beskrevet sammen med røttene til den hedenske religionen og de gamle gudene, æsene. Etter denne prologen er boken delt inn i tre deler. Den første delen skal være en introduksjon til unge poeter om de gamle mytene. Denne delen blir kalt ”Gylvaginning”. Den handler om den svenske kongens møte med æsene. Gylvaginning er i grove trekk basert på kvad fra ”Den Eldre Edda”, men er også diktet på. Den andre delen i boken heter ”Skaldskaparmal”, og forteller om bruket og betydningen av skaldedikting. Her får vi en grundig innføring i diktspråket. Man kan også lese enkelte myter og Eddasagn. Til slutt er det den tredje delen, Hattadal, som er et dikt sammen med forklaringer. Det er en fortsettelse av kvad Snorre diktet opp til ære for Håkon og Skule første gang han satte fot i Norge. Diktet demonstrerer også Snorre hvordan versemålet skifter fra strofe til strofe. Dette kan vi se ut i fra tittelen Hattadal, som betyr versemålenes rekke på norrøn.

Under ligger en artig video fra episode 3 fra Brødrene Dal og Sprektralsteinene. Det er et humoristisk og overdrevent klipp fra vikingtiden, med litt forskjellig innhold preget fra denne tiden. Snorre Sturlason har for eksempel blitt erstattet med en karakter kalt "Snurre Sprett", og på slutten ser vi en scene fra Slaget på Stiklestad.

Renessansen

Renessanse betyr gjenfødelse og er begrepet for en tidsperiode fra slutten av 1300-tallet til 1600 tallet. Grunnen til at det heter renessanse er at det hentyder til gjenopplivingen av antikkens filosofi, kunst og kultur. At kirken mistet makten var en stor faktor til at renessansemennesket fikk større frihet og flere muligheter enn de tidligere hadde hatt i middelalderen. En konsekvens av at kirken mistet makten var at folk begynte å bry seg mer om vitenskapen i stedet for å bare se opp i himmelen til gudene. Det var i tillegg en sterk økonomisk vekt som også bidro til renessansemenneskets nye levemåte.
Denne friheten skapte en revolusjon blant kunstnere, som nå begynte å bruke levende modeller som motiver til kunstverkene sine for å studere perspektiver og proporsjoner. Leonardo da Vinci sin tegning av det menneskelige legemes proporsjoner er et kjent eksempel fra denne tiden. Da Vinci hadde selv dissekert lik for å lære om den menneskelige anatomien.
Don Quijote er et prosaverk skrevet av spanjolen Miguel de Cervantes Saavedra og er regnet som det mest innflytelsesrike spanske litterære verket noen sinne. Romanen la på mange mpter grunnlaget for den moderne skrivemåten innen skjønnlitteraturen. Hamlet er en tragedie skrevet av renessansens mest populære forfatter, William Shakespeare mellom 1599 og 1602.
Renessansen på 1500-tallet ble ikke like viktig for Norge som for mange andre europeiske land av flere grunner. En av dem er at vi fortsatt var under Danmark som "Danmark-Norge", og vi hadde derfor ikke f.eks. et eget skriftspråk. Danmark bestemte hva som skjedde med Norge og vi fikk derfor ikke utvikle oss som et land selv. I tillegg kom Renessansen sent til de nordiske landene ettersom den brukte lang tid på å spre seg gjennom Europa

Islendigesagaene er episke fortellinger, eller "realistiske romaner" som er skrevet i ufredstid. Hovedmotivene til sagaene er strid eller konflikt. Forfatterne er anonyme fordi sagaene var muntlige historier i lang tid før de ble skrevet ned. Sagaene starter ofte med en konflikt, og bygger seg opp til et blodig klimaks, hvor partene deretter blir enige om at de er skulls.

Islendingesagaene har et avslappet forhold til døden. De forteller gjerne om grusomme voldshandlinger. Islendingesagaene er en blanding av fiksjon og fakta.

Stilen til islendingesagaene er ganske spesiell. Følelser blir sjeldent skildret, og handlingen er skrevet så kort og presist som mulig. Sagaene bruker indirekte personbeskrivelser. Det vil si at i stedet for å si at en mann var sur, sier de at mannen var "blodrød i ansiktet". Sagaene er også ofte underdrevet.

Det finnes rundt 30 islendingesagaer. Blant de viktigste/mest populære er
Gunnlaug Ormtunge saga
Gisle Sursson saga
Njåls saga
Egilss saga
Laxdølasaga

Beowulf er et gammelt engelsk kvad som er skrevet ca rundt år 700 e.kr, Fortellingen handler om helten Beowulf som bor i datidens Sverige. Teksten inneholder mange ord og utrykk som vi ikke bruker i dagens språk, Det kan være flere grunner til det, men den viktigste er at de fleste ordene ikke er relevante i forhold til dagens verdensbilde. Dette er ord som; gautehøvding, utyskenes, frende, stridsmann, harm, og gildesal. Det er også noen uttrykk eller fraser som ikke brukes i dagens språk; volde ham noe skade, et verk av giganer og med strev og møye.

Det er også brukt sammenligninger og metaforer, en sammenligning jeg synes var fin var "våpenet smeltet fullstendig bort som isen om våren." En metafor jeg likte var "det rigmønstre bladet sang en morderisk kampsang mot hodet hennes", det beskriver veldig godt hvor mange slag som ble rettet mot hodet hennes uten å si det rett ut. Beowulf er en klasikker innenfor engelsk litteratur, og har helt sikkert inspirert mange literære verker etter seg. Et jeg kommer på er Ringenes Herre, der Frodo må dra langt inn i Mordor for å ødelegge ringen, mens Beowulf må dra langt under vann til en undesjøisk hall for å drepe Grendel. Jeg ser også noen likheter mellom Beowulf og Narnia. 

Teksten er helt klart innenfor fantasy- og eventyrsjangeren, det finnes mye overnaturlighet, noen eksempler på det i teksten er et blinkende sverd, det er med deler av norrøn mytologi, det er nevnt troll i historien og at alt skjer under havnivå. Det er også med flere monster i historien som er beskrevet f.eks slik: "Straks ble hun var, hun som i et halvt hundre år blodtørstig hadde vokst sjen der omkring, vill og glupsk, at en mann kom ovenfra for å granske utyskenes bolig." Og "Nå kunne Beowulf se det forbannede skremselet som holdt til der på bunnen, en diger havgyger."Beowulf er en ekte helt, han er en ekte hedersmann, som er en sterk mann og en fenomenal kriger. Han er en god leder, som leder ved eksempel og er ikke redd for å miste livet i kamp. Han er også religiøs og tror egenskapene hans er gitt til ham fra gud. Det er mange tegn på kristendom i teksten, ord som Faderen og Den hellige gud blir brukt i teksten ved flere anledninger. Det er også flere tegn på hedenske ideer, den viktigste er at historien har med et havgyge, som er et kvinnelig havuhyre som var vanlig i norrøn mytologi og folketro. Grendel er jo sønnen til en havgyge, motivene Beowulf hadde for å drepe Grendel er at Grendel har hatt mange voldsferder mot danskene, han har drept mange og bortført enda flere.

Norskfaget i vg2 høres ganske interresant ut. I vg1 har jeg følt mangel på norsk språkhistorie, og synes det har blitt litt mye av det samme. Jeg føler at språkhistorien gir faget litt mer dybde, og jeg er også ganske interresert i å lære om hvorfor språket vårt er som det er. 

Noen vanskeligheter neste år blir at det blir (tror jeg) mye pugging og lesing, og dette kan jo for mange gjøre faget mer slitsomt. For min del går dette helt bra grunnet at jeg gjerne lærer om den norske kulturarven. 

Jeg tenker også å legge inn litt mer innsats i faget til neste år ettersom jeg har blitt mer motivert til å jobbe i norsken i det siste.

Vinterferie

Vinterferien er en en-ukers ferie oftest i slutten av februar eller i starten mars. Ferien brukes ofte til turer til hytta på fjellet eller populære vintersteder i utlandet. Selv om de fleste som lever i dag ikke kunne tenkt seg et liv uten, var det for rundt 100 år siden ikke vanlig å ha vinterferie. Mye tyder på at den oppsto på rundt 1930-tallet, da tuberkulose var en vanlig sykdom. Å gå på ski var regnet som helsebringende, så skoleelever fikk av den grunn fri fra skolen om det var fint vær. I Sverige sies det at en forening organiserte fjellreiser for ungdom på 1930-tallet, og at vinterferien startet på denne måten. Uansett hvordan den oppsto, vil nok de færreste gi slipp på denne koselige familieferien veldig lett.

The Perks of Being a Wallflower

Jeg har valgt boka The perks of being a wallflower, av Stephen Chbosky. Boka ble gitt ut i 1999 og er en  oppvekstroman med ungdom som målgruppe, men jeg mener den passer for voksne også. Det er en fortelling om en gutt som heter Charlie som akkurat har begynt på High School. Charlie er en meget intellegent elev som sliter med å passe inn sosialt. Han ser andre folk leve livet deres, uten at han vet hva han selv vil. Det eneste han vet, er at han er lei av å leve livet som en flue på veggen; en som bare ser, men ikke blir sett. Han skaffer seg snart et par venner og prøver å være så mye som mulig med dem. Dette gjør at han blir kastet inn i den ene kompliseret situasjonen etter den andre. 

En av lærerene på skolen hans har virkelig oppdaget Charlies talent på skolen. Han gir han nye bøker hele tiden som Charlie deretter leser og skriver bokanmeldelse av. Charlie har det heller ikke så lett hjemme, ettersom at han må leve opp til storebroren hans, som er en stor stjerne i amerikansk fotball, I tillegg til at han har bekymringer for søsteren som har en kjæreste som slår henne

Stephen Chbosky er en 53 år gammel amerikansk forfatter og filmregisør. Han er mest kjent for å skrive boka "The perks of being a wallflower" som det står om på denne bloggen, men han er også kjent for å filmatisere den samme fortellingen. Han har også skrevet flere filmmanus, som f.eks. "The four corners of nowhere" og "Rock music rent". The perks of being a wallflower har blitt nominert til flere store priser, men Chbosky har ikke vunnet noen priser som utmerker seg enda. 

 "Jeg går rundt i skolegangene og ser på menneskene. Jeg ser på lærerne og lurer på hvorfor de er her. Om de liker jobbene deres. Eller oss. Og jeg lurer på hvor smarte de var da de var femten. Ikke på en frekk måte. På en nysgjerrig måte. Det er som å se på alle elevene og lure på hvem som har fått hjertet sitt knust den dagen, og hvordan de klarer å takle tre prøver og en bokrapport oppå der igjen. Eller å lure på hvem som knuste hjertet deres. Og hvorfor."

Dette utdraget er et godt eksempel på hvordan boka er. Det er rett og slett Charlie som skriver ned tankene hans, og det kan være veldig interresant å lese!

Jeg synes det var en veldig koselig bok å lese. Den hadde mange morsomme scener,  selv om den ble veldig trist til tider. Det var meget interresant å lese hva Charlie tenker om alt mulig som skjer, og se hvordan han utvikler seg gjennom boka. Boka er skrevet i brevformat - som betyr at han forteller leseren hva som har skjedd og hva han tenker om det. Chbosky har et veldig enkelt språk, men som fortsatt er troverdig i forhold hvordan person Charlie er. Jeg henger meg på de fleste andre anmeldelsene, og sier at boka er fantastisk bra. Det er den beste boka jeg har lest, og derfor har jeg valgt den til denne bokpresentasjonen. Boka ble også filmatisert i 2012, og jeg har hørt veldig mye bra om filmen også.