Islendigesagaene er episke fortellinger, eller "realistiske romaner" som er skrevet i ufredstid. Hovedmotivene til sagaene er strid eller konflikt. Forfatterne er anonyme fordi sagaene var muntlige historier i lang tid før de ble skrevet ned. Sagaene starter ofte med en konflikt, og bygger seg opp til et blodig klimaks, hvor partene deretter blir enige om at de er skulls.

Islendingesagaene har et avslappet forhold til døden. De forteller gjerne om grusomme voldshandlinger. Islendingesagaene er en blanding av fiksjon og fakta.

Stilen til islendingesagaene er ganske spesiell. Følelser blir sjeldent skildret, og handlingen er skrevet så kort og presist som mulig. Sagaene bruker indirekte personbeskrivelser. Det vil si at i stedet for å si at en mann var sur, sier de at mannen var "blodrød i ansiktet". Sagaene er også ofte underdrevet.

Det finnes rundt 30 islendingesagaer. Blant de viktigste/mest populære er
Gunnlaug Ormtunge saga
Gisle Sursson saga
Njåls saga
Egilss saga
Laxdølasaga