Snorre Sturlason

Snorre (Snorri på norrønt) Sturlason ble født på Island i 1179. Han var av høvdingslekt sammen med sine to eldre brødre. Han ble oppfostret på gården Odde fra han var tre år, som nesten var et sentrum for kultur på Island på denne tiden. Her lærte Snorre seg å både lese og skrive. Det var Jon Loptsson som var høvding på denne gården, som var datidens største høvding på Island. Snorre opplevde Sturlingtida, en epoke med mange overfall, branner og henrettelser. Heldigvis for Snorre var ætta hans den mektigste på den tiden. De andre høvdingene og lederne på Island så på Snorre som en mektig mann, og de var derfor ivrige etter å ha han som venn. Men Snorre avslo som regel disse ”tilbudene” i frykt for at det skulle skade han, og fikk dermed en del fiender. Snorre var en veldig ærekjær og stridbar mann, som var svært maktsyk og dyktig med penger og gods. Han var en klok mann, og arbeidet seg etter hvert opp til å bli den rikeste og mektigste mannen på Island. Dette førte også til flere fiender. Det er vanskelig å si om Snorre var et godt menneske.

Snorre var en islandsk høvding, forfatter og skald. Han skrev mange tekster i løpet av livet sitt. Dessverre har mange av dem blitt ødelagt. Snorre skrev for det meste om historiske hendelser som faktisk hadde skjedd, mye om norske konger og norrøn mytologi. Bøkene hans har hatt en stor betydning for vår kunnskap om den norske historien. Snorre er ikke norsk, men har sterk tilknytning til Norge, og mange vil til og med regne han som nesten norsk. Hans mest kjente og største verk er ”Heimskringla”, ”Norske Kongesagaer” og ”Den Yngre Edda”. Disse verkene er veldig godt kjent i Norden, men også videre ut i Europa. Verkene ble mest sannsynlig til fra 1220 til 1235.

Den Yngre Edda

”Den Yngre Edda” er en gammel lærebok i gammel skaldskap og mytologi. Den ble skrevet rundt 1220. Boken starter med en prolog hvor skapelsen av verden blir beskrevet sammen med røttene til den hedenske religionen og de gamle gudene, æsene. Etter denne prologen er boken delt inn i tre deler. Den første delen skal være en introduksjon til unge poeter om de gamle mytene. Denne delen blir kalt ”Gylvaginning”. Den handler om den svenske kongens møte med æsene. Gylvaginning er i grove trekk basert på kvad fra ”Den Eldre Edda”, men er også diktet på. Den andre delen i boken heter ”Skaldskaparmal”, og forteller om bruket og betydningen av skaldedikting. Her får vi en grundig innføring i diktspråket. Man kan også lese enkelte myter og Eddasagn. Til slutt er det den tredje delen, Hattadal, som er et dikt sammen med forklaringer. Det er en fortsettelse av kvad Snorre diktet opp til ære for Håkon og Skule første gang han satte fot i Norge. Diktet demonstrerer også Snorre hvordan versemålet skifter fra strofe til strofe. Dette kan vi se ut i fra tittelen Hattadal, som betyr versemålenes rekke på norrøn.

Under ligger en artig video fra episode 3 fra Brødrene Dal og Sprektralsteinene. Det er et humoristisk og overdrevent klipp fra vikingtiden, med litt forskjellig innhold preget fra denne tiden. Snorre Sturlason har for eksempel blitt erstattet med en karakter kalt "Snurre Sprett", og på slutten ser vi en scene fra Slaget på Stiklestad.